Langsynt

Langsynthet (hypermetropi)

	Langsynthet (også kalt overlangsynthet) karakteriserer seg ofte ved at man må anstrenge seg mer enn en normaltseende for å se bra. Dette gjør at man kan få hodepine og blir fort trett, spesielt ved lesing på nær. Denne synsfeilen kan man ha uten selv å være klar over det fordi langsynte ofte ser helt normalt på lang avstand. Dette er fordi øyet, spesielt hos barn, har stor evne til å kompensere for slike synsfeil.

		Øyets linsesystem bryter lyset for svakt i forhold til øyets dybde slik at fokuseringspunktet faller bak øyebunnen.

	Øyets linse er i ung alder meget elastisk, og stiller bildet skarpt ved større eller mindre anstrengelse avhengig av synsfeilens størrelse. Øyelinsen krummer seg på samme måte som når normalsynte leser på nær. - Dette gjør at den bryter lyset mer, og bildet bringes i fokus på øyebunnen (netthinnen). Dette kalles øyets akkomodasjon. Etter hvert som vi blir eldre avtar evnen til å akkomodere i større og større grad. Det å se klart krever etter hvert hardere og hardere "arbeid" for øynene. Vi blir slitne, får kanskje hodepine, og lesesynet på nær avtar slik at langsynte som regel trenger lesebriller i tidligere alder enn hva som forventes hos normalsynte og nærsynte. Mangelen på nærinnstillingsevne (akkomodasjon) som et normalt øye trenger for å se klart for lesing på nær i 40-års alderen blir ofte kalt alderslangsynthet (presbyopi). Like ofte blir den feilbenevnt som "langsynthet".

	Slik korrigeres langsynthet

	En konveks samlelinse benyttes for å hjelpe til å bryte lyset sterkere enn det øyets linsesystem gjør i en hvilesituasjon. Dette gjør at et skarpt bilde av det man ser på faller på netthinnen uten store anstrengelser. Denne linsen er tykkest på midten og tynnere i kanten.

	Hos langsynte som ikke er korrigert med brilleglass eller kontaktlinser, er øyet i hvile kun når man sover. Langsynthet kan i noe begrenset grad korrigeres med laser.

	Langsynthet (hypermetropi) hos barn

	Det er helt normalt for små barn å ha en viss grad av langsynthet inntil øyet er utvokst slik at øyets størrelse og dybde står i forhold til linsesystemets brytende virkning når dette er i hvile . Det er ofte meget vanskelig å finne ut i hvor stor grad et barn er langsynt uten at det foretas en synsprøve hos optiker, - eller kanskje aller helst hos en øyelege som har mulighet til å "dryppe ut" de spenninger som linsesystemet ofte vil innta (krampesituasjon) på grunn av stadige anstrengelser for å se klart. Noen ganger vil man kunne se at noe er galt ved at barnet skjeler. Øyemusklene inntar en "se på nær stilling" samtidig som man kompenserer langsyntheten ved å benytte den samme innstillingsmekanismen som normaltseende benytter ved lesing på nær. - Det øyet som gjerne har de beste forutsetningene for å se klart vil som regel rette seg mot det man ser på, og det andre "hvilende øyet" inntar en tilnærmet dobbel innoverstilling. I andre tilfeller hvor det foreligger muskelubalanser mellom øyemusklene kan det "hvilende" øyet innta andre "hvilestillinger" og vise seg som skjeling. Det er meget viktig å få klarlagt og eventuelt behandlet sterkere grad av langsynthet og tendenser til skjeling hos små barn, da dette kan være helt avgjørende for barnets synsutvikling og synsskarphet senere i livet. Les mer om samsynsproblemer....

Langsynthet (hypermetropi)